En liten introduksjon til den nye bloggen min

04.02.2021

Velkommen! 

Jeg har tenkt på å lage meg en hjemmeside og starte en fløyteblogg i mange, mange år. Hjemmesiden er opprettet, domenet er klart ... Og så da? Ja, da er det vel bare å sette seg ned med kaffekoppen i den ene hånden og mobilen i den andre, og vente på at de rette ordene skal komme av seg selv. Eller er det kanskje ikke helt slik det fungerer? Hah!

Jeg tenker å starte med å fortelle deg om hvorfor jeg opprettet denne bloggen.


Jeg har studert klassisk fløyte i mange år. Faktisk, så har jeg periodevis tråkket i øvingsromgangene på forskjellige musikkutdanningsinstitusjoner i Norge og utlandet i nesten ti år til sammen! Fløyta er, og har alltid vært den store kjærligheten for meg. Det har aldri vært aktuelt for meg å ikke strebe etter å fylle hele mitt potensial som fløytist og musiker; jeg hungrer alltid etter ny kunnskap og erfaringer, tar fortsatt timer når jeg kan og suger til meg det jeg kan få. Jeg har også en godt utviklet formidlingsevne og synes det er veldig kjekt å lære fra meg. Har bestandig hatt suksess med dette og får gode resultater når jeg er inspirator og lærer.


I 2014 startet jeg en fløytekonto på Instagram hvor jeg deler bilder og videoer fra mitt eget liv og virke som musiker. Kontoen ble raskt veldig populær. Jeg fikk enorme antall visninger (rekorden er over 720.000 visninger på en video!!) og tusenvis av fløyte- og musikkinteresserte følgere fra hele verden. Instagram er en utrolig sosial plattform og jeg har derfra etter hvert fått et gigantisk nettverk av fantastiske musikere, orkesterfløytister og verdenskjente fløytesolister og professorer. Flere som jeg idag kan kalle for gode venner. Insta har gjort mye for meg.


Siden jeg kjører en svært tilnærmelig stil på Instagram er det ikke rent sjelden jeg blir kontaktet av kollegaer, studenter og amatører fra inn- og utland som spør om tips og hjelp. Det kan være for å løse et teknisk problem selv, for å spørre om hvordan man best lærer bort vibrato til en flink elev, hva slags repertoar som passer til en elleveåring eller noe helt annet. Og jeg svarer alltid på alle henvendelsene jeg får, tar meg tid til å hjelpe på best mulig måte og deler ganske så generøst, om jeg kan si det selv, av min egen erfaring som fløytist og lærer.

Det er spesielt to personer som har kontaktet meg via sosiale medier som jeg husker spesielt godt. Den ene var amatørsaksofonisten som kontaktet meg og avtalte en time for å få en introduksjon til fløyta som instrument. Han visste knapt opp og ned på fløyta, ante ikke hvordan man holder den, hvordan man lager en god klang eller noe som helst. Det eneste han hadde var det viktigste: interesse, ønske og vilje (Det kommer man langt med!). Den andre var en 16 år gammel typisk «best i korpset»-jente som årlig drar på NMF sine sommerkurs og er med i regionkorpset. Hun hadde lyst til å gå på musikklinja, men den ble dessverre lagt ned, så der røk den drømmen liksom... Hun hadde ikke tilgang på fløytelærer der hun bodde på en øy ute i havgapet i Nordland, men hadde både interesse, ønske og vilje (Det viktigste!). Derfor kom hun til meg for å få en check-up og veiledning om hvordan jobbe videre på egenhånd.


Norge er et langstrakt land som er stort i areal. Vi har store byer, små byer og mellomstore steder og bittesmå steder med lange avstander imellom. Det som er helt sikkert er at kulturtilbud og aktiviteter varierer voldsomt, at musikkmiljøene ofte blør på de små stedene og at det ofte ikke bare penger som mangler, men også menneskelige ressurser. Da jeg bodde i Oslo og spilte i amatørkorps husker jeg at hadde vi instruktør fra Kringkastingsorkesteret innom på øvingshelg. Jeg lærte nye pikkolotriks, nivået på stykkene vi holdte på å forberede ble mer enn doblet og alle sammen følte seg inspirert til å fortsette jobben med ny kunnskap i lomma.


Oslo er fint sånn, der kan man få til sånne fantastiske ting og det er et hav av ressurser og muligheter hvor hen en snur seg. Men la oss bevege tankene ut av Oslo og tilbake til de små stedene i Norge der hvor Kringkastingsorkesteret kun er tilgjengelig via en skjerm. Hvor det for eksempel kun er 11 stykker i korpset som stadig står i fare for å bli nedlagt. Hvor musikklinja er nedlagt, kulturskoletilbudet er labert og den jenta som er «flinkest i korpset» kanskje blir bygdas fløytelærer. Eller hvor en på saksofon blir spurt om han kan ta seg av ungene som spiller fløyte i korpset selv om han ikke vet opp og ned på en fløyte selv. Hvor ingenting nødvendigvis er optimalt, men hvor de klarer seg som best de kan med det de har. Og denne bloggen er blant annet tenkt til å være et supplement her:

Uansett hvor gammel du er, hvor du bor og hvilket nivå du spiller på skal du kunne komme hit og finne inspirasjon. Dette skal være et sted hvor DU kan komme og bli enda bedre til å øve, sammen med MEG.


Ta gjerne kontakt med meg hvis du har spørsmål eller ønsker til tema jeg kan ta opp!


Velkommen til mitt digitale fløytestudio! 


#flute #eirikflute

 Eirik