HØYDEN - har du kontroll?

10.03.2021



Høydeskrekk? Ikke fortvil.

Mange toner på fløyta har samme eller nesten samme grep i forskjellige register: hva er det du gjør forskjellig for å f.eks. få en trestrøken C i stedet for en tostrøken C, og hvorfor er det lettere å få den tostrøkne C'en?

Hvordan lager du diminuendo på en høy tone uten at den synker i intonasjon eller til og med «faller ned»?

Hvordan spiller man svakt i det høye registeret?

en eksplosiv mengde luft vil garantert sende deg opp i skyene, kanskje til og med enda høyere enn du hadde tenkt deg.

Jeg tør påstå at de fleste av de som leser dette sannsynligvis ikke kan svaret på disse spørsmålene selv om de har spilt fløyte i mange, mange år. For mange av dere som leser er det nærmest et stort mysterium hvordan noen kan spille suuupersvakt i høyden eller lage en perfekt diminuendo på en kjempelys tone uten å synke i intonasjon. Eller spille problemtoner som trestrøken Fiss eller Giss svakere enn f. Eller kontrollere klangen på ei pikkolofløyte. Jeg tør også påstå at majoriteten av de som leser her vrir inn for mye i høyden, og det som er HELT sikkert er at dere ikke-fløytister som har rotet dere inn her I HVERT FALL ikke har peiling på hvordan dette gjøres på fløyte. Dersom du jobber som korpsdirigent eller instruktør og har med fløyter å gjøre, så kommer du til å lære noe nyttig om fløyta som instrument når du leser videre.

I denne bloggposten skal vi demystifisere høyderegisteret på fløyta. I tillegg skal jeg presentere et par øvelser til deg, som du kan bruke til å styrke dine høydeskills og utvikle en vakrere klang jevnt over. La oss gå løs på dette: Hva gjør vi forskjellig når vi skal spille en lys tone kontra en mørk tone og hvorfor er den mørke tonen lettere å få til?

mens du høres like patetisk ut som en 13 år gammel gutt i stemmeskiftet 

Her er det mange som vil snakke mest om hurtighet på lufta. Man er således inne på noe, men «hurtigheten på lufta» isolert sett er ingen fulltreffer. For visst vil man treffe en lys tone om man veldig raskt sender mye luft inn i blåsehullet; en eksplosiv mengde luft vil garantert sende deg opp i skyene, kanskje til og med enda høyere enn du hadde tenkt deg. Du vil dog på denne måten med stor sannsynlighet få en hul og rufsete klang, og ikke kunne spille svakere enn f uten at du faller ned en oktav på slutten av tonen - dette mens du høres like patetisk ut som en 13 år gammel gutt i stemmeskiftet (No offence 13 år gamle gutter! We've all been there ... 😅). Problemet oppstår i det man speeder opp lufta uten å involvere embouchuren, og har også å gjøre med at en utrent embouchure er en slapp embouchure. De lave tonene er enklere siden de krever mye mindre muskelfinesse.

Det er nemlig sånn at det høye registeret krever at aperturet, dvs. «luft-tunellen» mellom leppene dine, må være mye smalere. Du er avhengig av en ekstremt(!) sentrert luftstrøm med god støtte bak for å spille svakt der oppe, og evnen til å kontrollert variere størrelsen på aperturet er nøkkelen til en vakker og fleksibel klang. For å få til dette må du trene opp embouchure-musklene. Skal du bli kjempegod på det må du faktisk øve målrettet, smart, jevnt og trutt og være «i form». Dette er vel så mye teknikk som det å flytte fingrene er teknikk, og det tar tid å utvikle det. Det er kanskje unødvendig å si at det er mye å forlange at noen som aldri har fått opplæring i dette skal få det til? Vel, jeg sier det likevel: det er mye å forlange at noen som aldri har fått opplæring i dette skal få det til! En fløyte er IKKE en klarinett; det er vanskelig å spille svakt i høyden på fløyte!!

det snakkes mye om teknikk, men embouchure-teknikken blir neglisjert i stor grad

Den gode nyheten er at dersom du synes dette er jævlig vanskelig så er det ikke fordi du er dum. Det er bare det at det er lite forklaringer på dette i den pedagogiske fløytelitteraturen. Lærebøkene du hadde i kulturskolen og skolekorpset var vel stort sett en samling av melodier med medfølgende tabell over standardgrepene. Og jammen er ikke fløytelærebøkene (les; etydebøker) man jobber med videre inn i et musikkstudium ganske så utelukkende fokusert på å flytte fingrene raskt; det snakkes mye om teknikk, men embouchure-teknikken blir neglisjert i stor grad

Han kaller det for «hageslangeprinsippet» og ber deg tenke på en hageslange med flaut trykk på vannstrålen.

Det finnes noen unntak, og ett er en fantastisk lærebok skrevet av professor ved Conservatorie National Supérieur de Musique de Paris, Philippe Bernold. Den heter La Technique d'Embouchure (eller Embouchure-teknikk på norsk). Boken inneholder over 200 målrettede øvelser, og jeg anbefaler på det STERKESTE å eie et eksemplar. Monsieur Bernold skriver om hvordan man oppnår å spille de høye tonene uten å bare blåse sterkere (og «thereby producing a forced and unattractive sound» (Bernold, s. 34)). Han maler så et bilde jeg synes er veldig beskrivende. Han kaller det for «hageslangeprinsippet» og ber deg tenke på en hageslange med flaut trykk på vannstrålen. Se for deg: Hva skjer om du reduserer åpningen på hageslangen (f.eks. ved å dekke til halve åpningen med tommelen)? Riktig, da vil selvfølgelig trykket i strålen øke (se illustrasjon under). Det samme gjelder åpenbart for lufta vi sender gjennom aperturet også; dersom du gjør aperturet smalere vil logisk nok lufta som kommer ut ha et høyere trykk.

Sånn. Nå kan du det vel? Nnnnnnei, det er ikke så enkelt. For å sitere notre bon ami, monsieur professeur Bernold: «I cannot insist enough on the patience required (...) to achieve a good result in this area: it is the (...) muscles surrounding the mouth which lead to success. These muscles take a certain time to develop." (Bernold, s. 55)

Sååå, min kjære fløytevenn. Jeg håper nå at du velger å bli motivert og ikke mister motet av dette. Spesielt siden jeg nå skal introdusere deg for to harmonics-øvelser som du skal bruke for å styrke embouchuren din slik at du etter hvert kommer over høydeskrekken.

Den første øvelsen her er en av kjepphestene til fløyteprofessor på Universitetet i Tromsø, Lars Asbjørnsen. Denne pisket han meg gjennom ukentlig i over ett år. Den har for meg gått fra å være et nødvendig onde som jeg hatet å gjøre til å bli en kjær del av min daglige øving. Resultatene har vært enorme (!). Det er rett og slett en Eirik før og etter denne øvelsen. Jeg foretrekker den etter. :-)

OBS! Oppløsningen blir bedre på desktop og iPad enn på mobil.
OBS! Oppløsningen blir bedre på desktop og iPad enn på mobil.

Forklaring: Start (som alltid) med en god innpust og spill C1 i p. Behold grepet for C1 og gå så steg for steg opp til E3 utelukkende ved å gjøre aperturet (dvs. «luft-tunellen mellom leppene dine) smalere og smalere. Den aller beste måten å gjøre dette på er å bevege overleppa di mer og mer nedover mens underleppa di går mer og mer fremover (à la «surleppe»). Så går du videre fra C#1 til F3 på samme måte, og så videre kromatisk oppover så langt du kommer. Ha en oppreist kroppsholdning, god luftstøtte bak tonen og vær veldig nøye på at du ikke vrir fløyta innover (Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: at å vri innover gir kontroll er en kontraproduktiv illusjon!). Målet er å komme fra den ene tonen til den neste uten å bli sterkere i dynamikk, med så lekre, tette forbindelser at du nesten fremdeles kan høre den forrige tonen etter at den neste har startet.

Hvis du begynner å skjelve i munnvikene når du gjør dette betyr det bare at du nå bruker muskler du ikke har brukt før. Det er IKKE farlig, men ikke overdriv; la oss si at du skal bruke maks 10 minutter om dagen på dette. Det viktigste er at du gir det et forsøk daglig, ikke at du får det til med en gang. Selv brukte jeg flere måneder på å naile dette, og det er fortsatt dager jeg er bedre på det enn andre. Jeg kan personlig skrive under på å at du vil merke effekt på klangen i høyden allerede lenge før du får til øvelsen på en god måte, og dét er jo det overordnede målet. Etter hvert blir du også sterkere i disse musklene, og dess sterkere du blir dess mer kontroll får du.

Det hender seg ofte at jeg improviserer fram sekvenser som er nyttige for plasseringen av tonene i det høye registeret. Den neste øvelsen jeg vil introdusere deg for har jeg laget til meg selv, og nå får DU den av meg. 👊🏻 Jeg gir deg den helt gratis til odel og eie, men kan vi ikke ha en avtale om at dersom du lærer den videre til andre så forteller du i alle fall hvor den kommer fra? ;-)

Av en eller annen merkelig grunn føles det lettere å gjøre de lavere sekvensene etter at du har vært oppe i høyden ;-)

OBS! Oppløsningen blir bedre på desktop og iPad enn på mobil.
OBS! Oppløsningen blir bedre på desktop og iPad enn på mobil.

Forklaring: Start (som alltid) med en god innpust. Spill E2 i en god mf og gli opp til harmonic-H2 på samme grep ved hjelp av «hageslangeprinsippet» (jfr. Bernold). Gå så legato videre til orginalgrepet for H mens du beholder plasseringen av munnstillingen og den nødvendige støtte. Utfordre deg til å følge dynamikken jeg har skrevet inn. Gå så langt opp du kommer. (NB! Tonen B bør spilles med tommel på B-klaffen). Resultatet blir at du spiller de høye notene uten å vri inn, dermed med bedre intonasjon og mye vakrere klang enn før - til og med i pp!!

Et meget godt tips er at når du har kommet til toppen, så gjør du hele siden en gang til, men nå starter du fra lysest og går nedover. Av en eller annen merkelig grunn føles det lettere å gjøre de lavere sekvensene etter at du har vært oppe i høyden ;-)

Du! Kan jeg ikke få lov til å utfordre deg til å gjøre dette hver dag i tre uker for å se hva slags og hvor stor effekt du får? Jeg garanterer deg gevinst!! 🏆 

Og du som mangler øvemotivasjon i disse Korona-tider, hva er vel mer motiverende enn å oppdage at man har blitt bedre og sterkere? Jeg vedder på at om du jobber med disse harmonics-øvelsene i to-tre uker, så kommer du til å fortsette og gjøre dem hver dag etter det også! 😉😌

Masse lykke til, og gi meg gjerne en tilbakemelding på om forklaringene var forståelige. Jeg vil også GJERNE høre om dine resultater etter å ha prøvd dette i noen uker!

NB! Øvelsen min er også SUPER for å bygge pikkolo-ambis! (Husk å bruke ørepropper når du spiller lysere enn E3 på piccolo, så slipper du å ha en permanent lys tone i øret etter at du er ferdig å øve.)


#tukutu #flute #eirikflute


Kjærlighet,

Eirik